Mitt spørsmål: Hva er den beste tolkningen av Matt 24,22: Er det at det er for de utvalgte at dagene skal forkores, eller skal de forkortes for alle?

I teologisk og eksegetisk litteratur er den alminnelige tolkningen av Matteus 24,22 at dagene forkortes for alle (dvs. hele menneskeheten / hele samfunnet), men at årsaken eller motivet til at Gud gjør det, er av hensyn til de utvalgte.

Teksten sier:

"Dersom disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes."

Hvordan dette forstås i teologien:

  1. Begrensning av den totale trengselen (Gjelder alle):

    • Dersom trengselen og ødeleggelsen fikk fortsette uforstyrret, ville "intet menneske" (panta sarx (norske bokstaver) bokstavelig "alt kjøtt") overleve fysisk. Forkortelsen av dagene setter en stopper for den totale utslettelsen av menneskeheten.

  2. Drivkraften bak handlingen (De utvalgte):

    • Gud griper ikke inn fordi verden fortjener det, men for de utvalgtes skyld (dia tos eklektos -norske bokstaver). De utvalgte (de troende) befinner seg midt i prøvelsene og farene. For at de ikke skal bukke under fysisk eller falle fra i troen under det enorme presset, forkorter Gud lidelsesperiodens varighet.

Oppsummering

Tidstaket som settes på katastrofen gjelder altså rent praktisk for alle som lever da (slik at de overlever fysisk), men nådehandlingen utføres på grunn av Guds omsorg for sine utvalgte.

Mitt spørsmål: Men det er ulike oppfatninger blant kristne hvor lenge de skal være på jorden under den store trengsel. Hvor kommer de oppfatningene fra?

gemini.google.com: De ulike oppfatningene blant kristne om hvor lenge - eller om - de troende skal være på jorden under den store trengsel, handler primært om hvordan man tolker bibelske profetier om "bortrykkelsen" (rapture) og forholdet mellom menigheten og den store trengsel.

Disse synspunktene oppstod fra ulike måter å lese eskatologiske (endetidlige) tekster på, spesielt i Daniel, 1. Tessalonikerbrev, 1. Korinterbrev og åpenbaringen.

De tre hovedoppfatningene

1. Pre-tribulasjonisme (Bortrykkelse før trengselen)

  • Synspunkt: De troende rykkes opp til himmelen før den syv år lange trengselstiden starter. Menigheten opplever dermed ingen del av den store trengselen på jorden.

  • Hvor det kommer fra:

    • Dette synet ble særlig popularisert på 1800-tallet gjennom John Nelson Darby (Brødremenigheten) og senere spredt via Scofield Reference Bible.

    • Bibelsk begrunnelse: Det visers til at Gud ikke har bestemt sine barn til "vrede" (1. Tess 5,9), og at åpenbaringen kapittel 4-19 (som beskriver trengselen) nesten ikke nevner "menigheten".

2. Mid-tribulasjonisme / "Pre-Wrath" (Bortrykkelse midt i eller mot slutten av trengselen)

  • Synspunkt: De troende må gå gjennom den første halvdelen av trengselen (f.eks. 3,5 år), men rykkes bort før Guds endelige vrede helles ut over jorden.

  • Hvor det kommer fra:

    • Utviklet som et kompromiss på 1900-tallet for å samkjøre tekstene om at de helgen overlever forfølgelse, med tekstene om at de troende skånes for Guds vrede.

    • Bibelsk begrunnelse: Daniel og åpenbaringen deler ofte trengselsperioden i to halvdeler på år (eller 42 måneder / 1260 dager). Man skiller skarpt mellom menneskers/Antikrists forfølgelse (første del) og Guds vrede (siste del).

3. Post-tribulasjonisme (Bortrykkelse etter trengselen)

  • Synspunkt: De troende kal være på jorden gjennom hele den store trengselen. Når Jesus kommer tilbake ved trengselens slutt, møter de troende ham i luften for umiddelbart å ledsage ham tilbake til jorden.

  • Hvor det ommer fra:

    • Dette er historisk sett det eldste synet, holdt av de fleste tidlige kirkefedre og klassiske teologer frem til 1800-tallet.

    • Bibelsk begrunnelse: Matteus 24,29-31 sier eksplisitt at samlingen av de utvalgte skjer "straks etter trengstiden i de dager". Det peges også på at Gud ofte bevarer sitt folk gjennom prøvelser (som israelsfolket under plagene i Egypt), snarere enn å ta dem bort fra dem.

Hva er årsaken til uenigheten?

Hovedårsaken til at kristne lander på ulike konklusjoner er:

  1. Tolkning av

    Guds vrede vs. forfølgelse: Må de troende lide under Antikrist (forfølgelse), eller betyr det å bli spart for Guds vrede at man må fjernes fysisk?

  2. Forholdet mellom Israel og menigheten: Pre-tribulasjonister mener den store trengsel primært gjelder det jødiske folk ("Jakobs trengsel"), mens post-tribulasjonister ser Guds folk i det nye testamente som én samlet gruppe.

  3. Harmonisering av skriftsteder: Noen vers beskriver at Jesus kommer som "en tyv om natten" (uventet), mens andre beskriver det som en synlig, global og storslått hendelse etter klare tegn.

Har du et bestemt syn eller et skriftsted du ønsker å se nærmere på?

Mitt svar: Ja, Midt-tribulasjonisme og Matt 24,22.

Midt-tribulasjonismen og Matteus 24,22 heng tett saman i korleis dette synet forklarer lengda på trengselstida og kva tid dei truande blir samla eller redda.

Korleis Mid-tribulasjonismen tolkar Matt 24,22

I mid-tribulasjonistisk teologi blir den 7 år lange perioden (kalla Daniel si 70. veke) delt i to like delar på år (eller 1260 dagar / 42 månader):

  1. Første halvdel (år): Antikrists styre, forfølgging av dei truande og "menneskeleg/satanisk vrede".

  2. Andre halvdel (år): Den eigentlege "stora trengsel" og "Guds vrede" utøst over verda.

Når Matteus 24,22 seier at "dersom desse dagane ikkje blei forkorta, ville ikkje noko menneske bli frelst", tolkar mid-tribulasjonistar dette slik:

  • Ein grense for forfølgginga: Gud greip inn og forkortar den perioden der Antikrist får rase fritt mot dei helgde.

  • Bortrykkelsen skjer midt i: Ved midten av dei 7 åra (eller rett før Guds vrede startar) rykker Gud dei utvalde bort frå jorda.

  • Forkorting av tid: å "forkorte dagane" betyr i denne konteksten at lidingsperioden for dei truande blir korta ned ved at dei blir henta ut før den absolutte ødeleggelsen og Guds vrede rammar jorda i den siste halvdelen.

Samanhengen med andre skriftstader

Mid-tribulasjonistar peikar ofte på ein struktur i åpenbaringen og Daniel:

  • Daniel 9,27: Omtalar at Antikrist "bryt pakta" midt i sjvårsperioden (år).

  • Matteus 24,15: Jesus viser direkte til "ødeleggelsens styggedom" som Daniel snakka om, noko som skjer midt i perioden.

  • Matteus 24,21-22: Like etter dette kjem den store trengselen, der dagane må forkortast for at dei utvalde skal overleve.

  • 1. Tessaloniker 5,9: "Gud har ikkje bestemt oss til vrede.." - Mid-tribulasjonistar meiner dette passar fordi dei truande blir henta ut akkurat når Guds vrede startar i den andre halvdelen.

Oppsummering

For ein mid-tribulasjonist viser Matt 24,22 at Gud sett ein klar stopper for kor lenge dei truande må lide under Antikrists forfølgging på jorda. Dagane blir "forkorta" ved at Gud hentar sine utvalde ut midt i sjvårsperioden, slik at dei slepp å gå gjennom den siste og mest ødeleggjande delen av Guds vrede.

Synest du denne måten å harmonisere tekstane på gir meining, eller ser du nokre utfordringar med å dele trengselstida i to på denne måten?

Spørsmål stilt ved Asbjørn E. Lund